Solgården og Vilajoyosa, Spania

Etter en strålende varm og solrik dag i Peniscola går ferden videre sørover mot Benidorm og stedet der Solgården ligger som et skinnende hvitt, dog lavmælt, praktpalass i solens svinnende kveldsstråler.

Vi er på vei for og besøke far/svigerfars foretrukkne feriested. Et par dager var satt av til dette eldresenteret under den spanske sol. Fire dager og litt ydmyke etter å ha blitt slått i både spasertempo og minigolf av den eldre garde kom vi oss videre, vi skulle gjerne blitt lenger.

Dette er stedet vi skal til når vi trenger trygghet og noen som tar vare på oss.

Svigerfar hadde ordnet med parkering for oss inne på området og dette er den beste campingen vi har vært på..

Solgården ligger praktfullt til i åssiden ved Vilajoyosa

Et opphold her kan nok i utgangspunktet virke dyrt men vi fikk se hva tilbudet omfatter og hvordan det er tilrettelagt, så nei, vi synes faktisk det må være verdt hver krone. Gå inn på Solgården.no hvis dere kjenner noen som kunne tenke seg en reise hit.....

Har du lurt på hvorfor gull måles i karat?? Hørt om Johannesbrødtreet, et stort tre med belgfrukter som blir 10-15 cm lange. Inne i belgene finner du bønner og disse bønnene veier nøyaktig det samme, alle sammen, år etter år og det er denne bønnens vekt som måles/veies i karat. Det lærte jeg i Sansehaven på Solgården..

Svigerfar briljerte i minigolf

Villajoyosa viste seg og ha en riktig så trivelig gamleby, trange gater og sterke husfarver preget bildet. De sterke husfarvene skyldes vistnok at fiskerene skal kunne kjenne igjen sine hjem der ute på havet.

Caterpillar er sommerfugllarver som er giftige, her i et typisk rede

Benidorm ligger bare noen kilometer vekk og hit skulle jeg (Kirsten) til tross for Kjells motstand og svigerfars understrekning av at det var bare skyskrapere. Selvfølgelig fant jeg byen sjarmerende og parken/utsiktspunktet Balcon del Mediterraneo som ligger på en høyde mellom de to strendene ga panoramautsikt over området. Skal jeg være erlig blir ikke Benidorm belemret mer flere besøk, dette minner mer om Manhatten en en Spansk fiskeby.

Vilajoyosa

Vilajoyosa er en typisk kystby med trivelige trange gater og smug

En liten pause på en av byens mange plazaer

Peniscola, Spania

Sno og gufs, regn og vinterkulde, hutrende kvelder og iskalde morgener, dynejakker og ullstrømper, alt dette er bare noe av det vinteren i Vilanova i la Geltru har hatt å by på for oss solsøkende og varmelengtende nordboere. Loddet er kastet; vi reiser fra plassen med god samvittighet, dog etter en noe tårevåt avskjed med våre nye britiske og svenske venner, og vær- og klimamessig ser vi på Syd-Spania og Portugal omtrent som folk under emigrasjonen så Amerika som Mulighetenes Land. Men hva fant de der, disse fattige, men brave europeere som ga seg Atlanterhavet og Det Store Ukjente i vold? Er vår værskjebne lenger sør et like usikkert sjansespill som det våre forgjengere gamblet på på vei over dammen? Og hva sier Giske til spill av denne typen? Jeg ser for meg avhengighetsdannelse like rundt hjørnet....

Ikke desto mindre; innsatsen er ugjenkallelig plassert, og de første dagene bringer med seg et hell hverken jeg eller noen jeg kjenner har hatt på travbanen eller i lotto.

Peniscola

er en sjarmerende liten kystby med gamlebyen plassert på en liten halvøy, der toppen er omkranset av borg som blant annet noen hvikledde riddere med rødt kors holdt til en gang i tiden. Men historie er Kirstens ansvarsområde, jeg sørger kun for bilder....

Pave Benedict XIII og Kirsten

Og jeg deler så gjerne litt historie med alle som gidder å lese, Kjell setter pris på avlastning og lidelsesfeller.... Jan Guillon og bøkene om Arn har skylden for den interessen jeg har for tempelridderne, vi skal følge dem litt i Portugal også.

Tempelridderne bygde borgen på noen ruiner av en arabisk festning på slutten av 1200-tallet. Det mest uvanlige med borgen er plasseringen, riddernes fremste oppgave var og trygge pilgrimmer og da spesielt på ruten til Santiago. Nå gikk det ikke mange tiår fra borgen var ferdig til ridderne ble bannlyst av pavestaten og gikk en dyster skjebne i møte. Bålbrenning, halshugging itillegg til bannlysning og kirkens løfte om tilgivelse og evig liv for alle som gikk i strid mot ridderne førte til at ridderordenen forsvant men siden gjennopstod som Kristusridderne i Portugal.

Borgen ble siden residens for nettopp en pave og på nytt til besvær for den katolske kirke.

Pave Benedict XIII, valgt på slutten av 1300, ble avsatt i 1414 men hevdet frem til sin død i 1423 sin rett til pavetilttelen. Han bodde og utførte sitt embete på borgen. Faktisk er han den eneste paven jeg vet om som er avsatt, noen som har hørt om andre?? 

Peniscola ligger vakkert til på en halvøy

Et dødens venterom, fangebur fra middelalderen