 |
| Francois Miterrand har samlet en anselig mengde personlige gaver fra tiden som Frankrikes president. Disse er forært til hans hjemby Chateaux-Chinon i et flott museum som er vel verdt å besøke |
Vi forlater Ruhr og kjører inn i
Belgia. I flere uker har jeg drømt om blåskjellunch i dette
landet. Ingen serverer blåskjell som Belgia; ferske, servert med
pommes frites og et utvalg av 10-20 forskjellige sauser de kokes i.
Tenna løper i vann, billig er de og, Kjell's forslag om deling av en
porsjon blir avist, dette skal bli etegilde. Fra Belgia skal vi
kjøre Luxemburg på langs, en ny vei for oss, med nye opplevelser.
Garmine får koordinatene for kveldens overnatting, rett over
Franskegrensen.
«Mitterrandmuseet, det vil jeg se, dit
reiser vi, kan du finne det?» Dette museet ligger i en liten fransk
landsby hvor Francois Mitterrand ble født og siden ble borgermester.
Som fransk president mottok han en masse gaver fra andre statsledere
og ellers viktige personer, og deler av disse gavene er samlet på
museet i denne lille landsbyen som ingen av oss husker navnet på.
Etter litt leting finner jeg museet og finner samtidig noe nytt om
Tempelridderne. Katarene og Tempelridderne, så forskjellige,
Katarene som forkastet den materielle verden og Tempelridderne som
ikke kunne få nok av de materielle goder. Begge ble de bannlyst av
Vatikanet og Paven og begge fikk de en hær sendt ut etter seg, målet
var å utrydde hver eneste en. Begge har de satt mange og tydelige
spor etter seg i Frankrike. Nå er jeg rask til og fordype meg i
historie, tiden flyr og jeg dukker ikke opp av boken før gemalen
undres over at Belgia skilter veiene på tysk. Godt tilbakelent med
cruicekontrollen på har gemalen fulgt Garmines anvisninger mot
overnattingsplassen i Frankrike, hun var ikke informert om blåskjell
og Luxembourg på langs og fant ut at vi sparte 2 minutter på å
kjøre inn i Tyskland for så å krysse grensa til Frankrike.
Skyldspørsmålet blir ivrig debattert de neste minuttene og mens to
stabukker diskuterer Danmarks og Belgias skilting, GPS som
hjelpemiddel, Schengenavtalen og fravær av landegrenser, nærmer vi
oss Frankrike. Våpenhvile blir inngått og via en omvei kjører vi
inn i Echternach i det nedre hjørnet av Luxembourg. Herfra følger
vi elva Mosel til Frankrike. Reisehåndboken beskriver turen som en
av de vakreste strekningene i Luxembourg, noe som får Kjell til å
ymte frempå om det nå var så farlig at vi ikke fikk se landet på
langs, han liker Lågendalen bedre.
På vei til Chateau-Chinon og
Mitterrandmuseet passerer vi Bourgogne's vinhovedstad Beaune. Denne
byen fortjener egentlig et stopp, vi har vært her tidligere, men vær
og tidsnød gjør at vi velger å kjøre forbi. Beaune er spesielt
kjent for to ting: vinkjellere og Hotel-Dieu (Guds Hotell), som ikke
er et hotell, men et meget spesielt og rikt utsmykket sykehus bygd i
1443. Vi kjører nå langs Côte d'Or, den gyldne skråning, hvor
man finner flere verdensberømte Bourgogne slott. Côte d'Or er en
liten skogkledt fjellkjede som gir ly for vinden og beskytter
vinstokkene. Det er varmt, tørt og jorden er kalkholdig, noe som
gir ekstra smaksrike, flotte druer, som så blir til noen av verdens
dyreste viner.
Personlig synes jeg mye av dette er
juks og bedrag og har problemer med astronomiske summer som forlanges
for en flaske. Etikkettene prydes av Grand-Cru og Premier Crue, to toppbetegnelser for franske viner. Nå
er det faktisk slik at det er det enkelte druejordet som får denne
betegnelsen, og den følger arealet og druen helt uavhengig av årets
kvalitet.
Musee du Septennat (Mitterandmuseet)
ligger i et gammelt kloster i den lille byen Chateaux-Chinon. Her
finnes morrsomme, kostbare og antikke gaver Mitterrand mottok i de 14
årene han var Frankrike's president. Skandinavia har tydligvis ikke
tradisjon for kostbare gaver, fra Norge består gaven av bilde av
Kong Olav, den svenske gaven er en krystallvase med bilde av det
svenske slott,
og fra Danmark kommer det et kakefat
fra den kongelige porselensfabrikk. Nei, da er det artigere med de
fattige afrikanske land med sine utstoppede løver,
geparder,buer/piler,masker, elfenben etc. Russland, Asia og enkelte
av araberstatene, de kan virkelig dette med gaver: antikviteter, hele
stuemøblement av det flotteste treverk med innfelt elfenben og rike
utskjæringer. Utstillingen er både interessant og morsom og vel
verdt vårt besøk nr. to.
Regnet øser ned, det lyner og tordner,
og vi nærmer oss Tempelridderborgen som var årsaken til tidligere
disputter, en by og en festning som står slik den ble forlatt.
Borgen er åpen for publikum og det kreves ingen spesiell søknad for
og komme inn på området.
Kjell er velvilligheten selv,
selvfølgelig skal vi besøke borgen. Jeg vet han gjerne vil komme
seg til Spania, vi får besøk og han vil helst komme ned noen dager
før. Han er tålmodig og snill han mannen min.
Jeg dropper borgen, det øsregner,
regntøy har vi med oss, men brillene kommer til å bli umulige å se
igjennom og uten dem ser jeg ingen ting.
Så Viva Espaňa
, vi er på vei...........
