Kroatia og Bosnia 2015

St. Valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag, markeres 14. februar som en feiring av kjærlighet og romantikk.

Denne dagen vet også våre turoperatører å utnytte ved å tilby alle oss reisefrelste billige og fristende turer i alle retninger, både hit og både dit og ellers også andre steder, i et utvalg som får reisefeberen til å stige i takt med antall timer foran internettskjermen. Nettopp slik det er ment å fungere.

Ett minutt over elleve trer jeg inn i heimens lune arne, uvitende om tingenes tilstand og min kjæres dype konsentrasjon, jeg burde nok tatt til etteretning den dype furen mellom øyebrynene, men i stedet ramler det et amputert «Hei, god morgen! Hvordan....» ut av min blide munn, mer rekker det ikke å komme ut, før et ampert og aggressivt «HYSJ! Vær stille! Sitt!» i 76 desibel slår meg i bakken, eller rettere ned på nærmeste sitteredskap, og mer enn tredve års erfaring har lært meg at der blir jeg sittende pip stille til faren er over.

To minutter senere utbryter den reisegale «YESSS! Det gikk!» og en high five blir utvekslet i en blanding av jubelrus og forvirring. Så viser det seg altså at damen med reiselyst har fått igjennom bestillingen til den nette sum av tohundreogførti kroner....joda, fly tur-retur Split med leilighet en uke for 240 kroner og vi er klare for vår fjerde tur til Kroatia.

Boska Voda og Brela

Vi ankommer Split på ettermiddagen og hopper over i en på forhånd leid bil, en Peugot 208 som viser seg å være svært så romslig og komfortabel. Ving skulle ha 580 kroner for å frakte oss med buss tur-retur Boska Voda der leiligheten vår ligger, jeg droppet Vings gode tilbud og leiebilen fikk jeg for 670 kroner.....

Boska Voda og Brela er to koselige badesteder nær hverandre, tidligere fiskerlandsbyer, med fine strender og et relativt rikt utvalg av spisesteder, egentlig svært godt egnet til en ukes strandliv, hvis det er det man er ute etter.

Hele den dalmatiske kysten er preget av frodig, grønt landskap med bakenforliggende høye fjell, og et azurblått hav med utrolig klart vann.

Bebyggelsen er typisk middelhavsk, hvite og pastellfargede hus med rød takstein setter et idyllisk preg på hele området.

Makarska

Her var vi på besøk for ti år siden på bobilferie og vi er spent på om byens sjarme nå er blitt en turistgetto. Men heldigvis, byens sjarme er intakt, ogvi traver gate opp og gate ned og bare nyter av gamlebyens sjarm før vi ender opp i havnen. Her hvor det før lå fiskebåter er det nå bare sightseeingbåter som alle kan gi oss en opplevelsesrik dag på sjøen, med og uten alkohol, men vi takker pent nei. Fiskerne er borte, men kanskje skal vi være positive til sightseeingbåtene, for Adriaterhavet er snart tomt for fisk, så her finner de muligheter for inntekt via turistene. Hotellverten vår i Boska Voda er bekymret for utviklingen og hevder at 95% av inntektene til Kroatia kommer fra turismen.

Vi finner ut at det blir for kjedelig med stilleligging i Boska Voada, så vi booker hoteller i Mostar (Bosnia), Trogir og Split for de tre siste dagene av turen. Hotellverten blir bekymret og urolig når vi forteller at vi kommer til å forlate hotellet, hva er feil, liker vi ikke plassen, hva kan han gjøre? Vi må ta fram båre diplomatiske evner og får beroliget verten; vi ender opp med en lang, hyggelig og ikke minst interessant prat og blir ønsket lykke til på reisen. Det viser seg at han er katolsk kroat, kona er bosnisk muslim, så disse endte opp i Tyskland under krigen. Fremdeles er de bosatt i Tyskland, men kommer til Kroatia hver sommer for å drive sitt lille leilighetshotell og besøker selvfølgelig Bosnia et par ganger i året, hvor de treffer gamle venner og familie.

Tilbake til Makarska; jovisst er det hyggelig, vi får god mat og sola skinner, men det genuine folket og livet vi opplevde for mer enn ti år siden har forsvunnet. Alt er i endring, og så også Kroatia.

Bosnia og Herzegovina

Med Mostar som mål denne dagen drar vi over grensen og inn i ukjent terreng. Det som er iøyenfallende er den flotte, urørte naturen, den grønne frodigheten og relativt store avstander mellom bebyggelsene. I tillegg er det stort sett gode hovedveier, og en trafikkultur som ikke skiller seg fra vår egen, noe som gjør selve kjøreturen til en hyggelig og interessant opplevelse.

Her er det fattige blandet med det moderne, og med en arbeidsledighet på 56% så sliter landets ungdom med å omsette utdannelse til arbeide, noe som bidrar sterk til at de unge gjerne flytter ut til andre land i Europa for, som de selv sier, «å etablere et liv». De ser lite håp for fremtiden her, etter at demokratiseringen etter krigen på 90-tallet har feilet i sine målsettinger. Det som en gang var Jugoslavia med full sysselsetting der folket hadde det nødvendige, er nå et desillusjonert folk med ønske om å få tilbake det de hadde under Tito. Ikke vanskelig å forstå....

Mostar

Dette er den byen i Balkan som ble hardest rammet av krigen i 1992-95. Store deler av bebyggelsen ble jevnet med jorden og byen er i dag fortsatt preget av utbombede bygninger, noe som tildels er bevisst valgt for ikke å glemme, og for å gi besøkende beskjed på hva som har skjedd i nær fortid.

Den kjente gamle broen fra ottomansk tid ble totalt ødelagt under krigen, men siden renovert til sin opprinnelige form. Fra toppen av broen kan du se ungdom stupe ned i elva under, selvfølgelig mot betaling, men dette stammer fra en gammel tradisjon der gutten viste seg som mann ved å utføre stuntet.

Tross i ødelagte bygninger, er Mostar en usedvanlig trivelig by å bevege seg rundt i, sterkt påvirket av langvarig ottomansk herredømme som den er. Fra takterrassen på hotellet vårt kunne vi telle ikke mindre enn fjorten minareter i relativ nærhet, noe som gjorde oss ekstremt skeptiske med tanke på alle bønner og meldinger som blir utropt fra disse byggverkene til alle døgnets tider med volumet på det høyeste....men bekymringene ble gjort til skamme, for her hadde de ikke samme opplegg som for eksempel i Istanbul, der nattesøvnen ble sterkt lidende, derimot en litt dempet greie om formiddagen og ettermiddagen som bare var av hyggelig og eksotisk karakter.

Kirsten hadde av inngrodd vane forberedt turen, og ett av punktene hennes var en omvisning av en yngre kar i et nyetablert lite firma, iHouse, for å ta oss

med på historien om Juguslavias død, og historien frem til i dag. Det skulle vise seg å bli mer enn interessant og lærerikt, de to timene gikk på et blunk og vi må berømme mannen for hans entusiasme og imøtekommenhet på

nærgående spørsmål, og vi fikk et unikt innblikk i et tankesett som tidligere var oss relativt fjernt og uforståelig til å bli noe vi kunne identifisere oss med

og forstå, så stor takk til iHouse, i og med dette så har nok vår toleransegrense ytterligere ekspandert.

Overraskelsen her var vel folkets savn av Tito og den organiseringen han hadde av samfunnet. Våre motargumenter om ytringsfriheten ble sablet ned og snudd til hva betyr vel pressefriheten og individets rett til meninger hvis du ikke har tak over hodet, jobb å gå til, helsevesen som tar vare på deg osv...her kom vi til kort, noe som skjedde gjentatte ganger under turen. Og for å ha sagt det, savnet av Tito ble nevnt av nesten alle vi snakket med.

Nok en velfundert greie fra Kirstens side, som den matglade hun er, var et besøk på en av byens beste restauranter i gamlebyen. Dette er en side ved henne jeg setter stor pris på, og jeg liker godt når maten er perfekt og servitøren er lun, har glimt i øyet og samtidig ikke påtrengende. Takk Kirsten, for en knallbra matopplevelse! Og prisen? ....ikke mer enn omtrentlig 150 norske for en treretters!

Joda, man slipper neppe unna litt shopping når man er ute og reiser i billige land, ingen unntagelse i Mostar. Sko ble handlet, klær ble handlet, gode greier av velkjente merker til en utrolig pris. Muligheten skal benyttes!

Potpolje

En handelsmann anla dette idylliske stedet engang da området var underlagt Det Ottomanske Rike. Potpolje utviklet seg til et ørlite separat samfunn for å kunne ivareta de nødvendige funksjoner som krevdes i datidens handel.

Medugorje

Rundt midten av 1920-tallet etablerte stedets lille prest en kirke på dette stedet. Han bygde, til stor undring fra befolkningen, en kirke som var mange ganger så stor som behovet dengang, og han ble selvfølgelig også utsatt for endel kritikk. Men han var en mann av stor tro, og påsto at en gang i fremtiden ville kirken fylles til randen og bli for liten.

Etter den annen verdenskrig begynte aktivitetene så smått å vokse her, og etterhvert har kirken fått en svært høy status i den katolske sfæren. Dette er den kirken i verden som gir flest syndsforlatelser....ikke dårlig! Det er store mengder pilegrimmer som årlig besøker stedet, og det foregår noe hele tiden.

Her har man også bygget noe vi aldri har sett før, nemlig spesielle avdelinger for syndsforlatelser hvor man hendvender seg etter det språket du snakker, og her er det mange språklige dører! Med andre ord, her er syndsforlatelse gitt maksimum effektivitet.....

Et annet påfallende besøkssted her er et imponerende senter (det ligner på SOS barnebyer) som er bygget i utgangspunktet for å ivareta familieløse barn etter krigen. I dag er behovet litt anderledes, og hjelpen blir gitt ved å gi dem et hjem (det er bygget separate leiligheter i små hus til hver enkelt familie) der de bor og fungerer med familien. Det grunnleggende her er å gi dem et fast holdepunkt i religionen og familien.

Det er utrolig at vi skal til fattige land i Europa for å finne noe slikt, i rike Norge har vi ikke engang evne til å tenke tanken....vi er oss selv nærmest....

Noe av det mest fascinerende med å reise er menneskene en møter, og her var det en kvinne i 40-årene som av troen ville bruke sin tid til å hjelpe andre. Hun tegnet og forklarte fra A til Å og svarte åpent på våre til tider nærgående spørsmål. Her stod vi to fremmede og diskuterte religion, nysgjerrige på hverandre, jeg med min skepsis til den katolske kirkes syn på skilsmisse, abort, avlat, penger og makt, og hun med sin nysgjerrighet på om jeg som protestant var så forskjellig fra henne. Korte møter, men det gir forståelse og lærdom som en bærer med seg.

Kravice

naturpark med sine karakteristiske vannfall er et must når du allikevel er i området.

Trogir

Nå var vi kommet frem til et av høydepunktene på turen, «en vakker middelalderby med en helt spesiell stemning» ifgl.avhøydepunktene på turen, «en vakker middelalderby med en helt spesiell stemning» ifgl.  høydepunktene på turen, «en vakker middelalderby med en helt spesiell stemning» ifgl.Politikkens reisehåndbok.Hotellet var booket midt i sentrum og i og med byen ligger på en øy og ble bygget lenge før bilens tid er det bare å traske og gå gjennom trange smug. Javist var det sjarmerende og sikkert en riktig flott plass på 12-1400 tallet. Nå synes jeg det var en turistfelle med resturanter i alle tenkelige og utenkelig steder. Knøtt liten by med 1 resturant vinterstid og 56 sommerstid pluss , puber, isboder,suvernirbutikker og nytt for oss i Kroatia, innkastere. Dette var skivebom men som Kjell trøstet meg med, du må bomme en gang i blant for å få de gode opplevelsene også.

Kvelden ble brukt til å lese seg opp på Diokletian, for nå var Split og hans palass neste mål.

Split

er en stor by, men det som er av interesse for oss er gamlebyen, som egentlig er den romerske keiseren Diokletians palass.  For de som har glemt det: Diokletian var den som omorganiserte Romerriket, delte det i to med en Augustus som styrte den ene delen og en Cesar den andre. Diokletians forbilde Nero er kjent for de fleste. Diokletian gikk Nero en høy gang i forfølgelsen av de kristne. Han gav fra seg keisertittelen og flyttet til palasset han hadde bygd (det som i dag er Split) i 305, hvor han levde frem til 313.

Det var med en viss skadefryd jeg trådte inn i Diokletians mausoleum som stort sett er bevart slik det var. En viktig endring er dog at mausoleet i dag er vigslet og heter St. Domniuskatedralen. Det hender skjebnen peker nese, keiseren som utsatte de kristne for ekstrem og voldsom forfølgelse, ligger i dag i en ukjent grav og hans gravkammer er blitt en kirke.

Gamlebyen har mye mer å by på, ventianerne var jo her, arkologisk museum har funnene fra den romerske oltidsbyen Salona.

Alt i alt har vi hatt en fin uke, og jeg vil i denne anledning gjerne rette en takk til Ving, som la til rette for en vellykket opplevelsestur med sitt Valentintilbud, uten dere hadde nok Kroatia måttet vente!

Vi gleder oss til neste tilbud, og vil være på pletten klokken elleve også neste år!

Vi ønsker dere alle; gode venner, familie og Ving-ansatte en riktig god sommer!