Chateaux-Chinon, Frankrike

Francois Miterrand  har samlet en anselig mengde personlige gaver fra tiden som Frankrikes president. Disse er forært til hans hjemby Chateaux-Chinon i et flott museum som er vel verdt å besøke

Vi forlater Ruhr og kjører inn i Belgia. I flere uker har jeg drømt om blåskjellunch i dette landet. Ingen serverer blåskjell som Belgia; ferske, servert med pommes frites og et utvalg av 10-20 forskjellige sauser de kokes i. Tenna løper i vann, billig er de og, Kjell's forslag om deling av en porsjon blir avist, dette skal bli etegilde. Fra Belgia skal vi kjøre Luxemburg på langs, en ny vei for oss, med nye opplevelser. Garmine får koordinatene for kveldens overnatting, rett over Franskegrensen.

«Mitterrandmuseet, det vil jeg se, dit reiser vi, kan du finne det?» Dette museet ligger i en liten fransk landsby hvor Francois Mitterrand ble født og siden ble borgermester. Som fransk president mottok han en masse gaver fra andre statsledere og ellers viktige personer, og deler av disse gavene er samlet på museet i denne lille landsbyen som ingen av oss husker navnet på. Etter litt leting finner jeg museet og finner samtidig noe nytt om Tempelridderne. Katarene og Tempelridderne, så forskjellige, Katarene som forkastet den materielle verden og Tempelridderne som ikke kunne få nok av de materielle goder. Begge ble de bannlyst av Vatikanet og Paven og begge fikk de en hær sendt ut etter seg, målet var å utrydde hver eneste en. Begge har de satt mange og tydelige spor etter seg i Frankrike. Nå er jeg rask til og fordype meg i historie, tiden flyr og jeg dukker ikke opp av boken før gemalen undres over at Belgia skilter veiene på tysk. Godt tilbakelent med cruicekontrollen på har gemalen fulgt Garmines anvisninger mot overnattingsplassen i Frankrike, hun var ikke informert om blåskjell og Luxembourg på langs og fant ut at vi sparte 2 minutter på å kjøre inn i Tyskland for så å krysse grensa til Frankrike. Skyldspørsmålet blir ivrig debattert de neste minuttene og mens to stabukker diskuterer Danmarks og Belgias skilting, GPS som hjelpemiddel, Schengenavtalen og fravær av landegrenser, nærmer vi oss Frankrike. Våpenhvile blir inngått og via en omvei kjører vi inn i Echternach i det nedre hjørnet av Luxembourg. Herfra følger vi elva Mosel til Frankrike. Reisehåndboken beskriver turen som en av de vakreste strekningene i Luxembourg, noe som får Kjell til å ymte frempå om det nå var så farlig at vi ikke fikk se landet på langs, han liker Lågendalen bedre.

På vei til Chateau-Chinon og Mitterrandmuseet passerer vi Bourgogne's vinhovedstad Beaune. Denne byen fortjener egentlig et stopp, vi har vært her tidligere, men vær og tidsnød gjør at vi velger å kjøre forbi. Beaune er spesielt kjent for to ting: vinkjellere og Hotel-Dieu (Guds Hotell), som ikke er et hotell, men et meget spesielt og rikt utsmykket sykehus bygd i 1443. Vi kjører nå langs Côte d'Or, den gyldne skråning, hvor man finner flere verdensberømte Bourgogne slott. Côte d'Or er en liten skogkledt fjellkjede som gir ly for vinden og beskytter vinstokkene. Det er varmt, tørt og jorden er kalkholdig, noe som gir ekstra smaksrike, flotte druer, som så blir til noen av verdens dyreste viner.

Personlig synes jeg mye av dette er juks og bedrag og har problemer med astronomiske summer som forlanges for en flaske. Etikkettene prydes av Grand-Cru og Premier Crue, to toppbetegnelser for franske viner. Nå er det faktisk slik at det er det enkelte druejordet som får denne betegnelsen, og den følger arealet og druen helt uavhengig av årets kvalitet.

Musee du Septennat (Mitterandmuseet) ligger i et gammelt kloster i den lille byen Chateaux-Chinon. Her finnes morrsomme, kostbare og antikke gaver Mitterrand mottok i de 14 årene han var Frankrike's president. Skandinavia har tydligvis ikke tradisjon for kostbare gaver, fra Norge består gaven av bilde av Kong Olav, den svenske gaven er en krystallvase med bilde av det svenske slott,

og fra Danmark kommer det et kakefat fra den kongelige porselensfabrikk. Nei, da er det artigere med de fattige afrikanske land med sine utstoppede løver, geparder,buer/piler,masker, elfenben etc. Russland, Asia og enkelte av araberstatene, de kan virkelig dette med gaver: antikviteter, hele stuemøblement av det flotteste treverk med innfelt elfenben og rike utskjæringer. Utstillingen er både interessant og morsom og vel verdt vårt besøk nr. to.

Regnet øser ned, det lyner og tordner, og vi nærmer oss Tempelridderborgen som var årsaken til tidligere disputter, en by og en festning som står slik den ble forlatt. Borgen er åpen for publikum og det kreves ingen spesiell søknad for og komme inn på området.

Kjell er velvilligheten selv, selvfølgelig skal vi besøke borgen. Jeg vet han gjerne vil komme seg til Spania, vi får besøk og han vil helst komme ned noen dager før. Han er tålmodig og snill han mannen min.

Jeg dropper borgen, det øsregner, regntøy har vi med oss, men brillene kommer til å bli umulige å se igjennom og uten dem ser jeg ingen ting.

Så Viva Espaňa , vi er på vei...........